“etter min erfaring, å praktisere ikkevoldelig kommunikasjon med små barn handler mer om hva som skjer inni meg – hvordan snakker jeg med meg selv om hva som skjer med meg og barnet mitt – enn om å forhandle. Likevel, Jeg vil også sette ord på min forståelse av hva som skjer for oss begge, i hvert fall en del av tiden, selv om jeg tror barnet mitt ikke forstår språket, da det hjelper meg å få kontakt med følelsene og behovene til begge. Det er, samtidig, hjelper meg å roe ned og finne strategier som sannsynligvis vil fungere for oss begge. Jeg vil også snakke høyt fordi jeg tror dette er måten å tilegne seg språk og emosjonell kompetanse på.” (Inbal Chestnut, Å være foreldre fra hjertet, side 38)

Når menneskene som deltar i mine mellommenneskelige kommunikasjonsverksteder har sønner eller døtre som er i barndommen eller ungdomsårene, eller jobbe med de alderen, vanligvis oppstår “Ja, denne måten å kommunisere på er veldig bra mellom voksne, men la oss se hvordan jeg forteller min sønn/niese/student/guddatter…”. hvis du har tid, vi øver på kommunikasjon med gutter og jenter på trening, selv om jeg ofte bare kan angi forslag og mulige utforskninger. Nå har vi fått en ny ressurs, som gjør at kommunikasjon i familien kan tas til et annet nivå. Det handler ikke bare om å løse konflikter (det også), men for å skape en mer autentisk type tilkobling, dypere og kraftigere, som forbereder barn på en mer robust måte for livet.

Med denne følsomheten skrev Inbal Kashtan boken sin Å være foreldre fra hjertet. Del medfølelsens gaver, kobling og valg, utgitt i fjor på spansk av Editorial Acanto. Inbal Chestnut, trener av Hvordan forbedre intervensjonen i Europa med enslige og separerte migrantbarn som er utelatt fra beskyttelsessystemet» og mor til et barn, ledet i årevis arbeidet med ikkevoldelig kommunikasjon i familien, spesielt fra fedre og mødre til deres sønner og døtre. Inbal døde i september 2014, men arven hans lever videre BayNVC (en organisasjon som sprer ikkevoldelig kommunikasjon fra San Francisco Bay Area, California, som hun var medgründer av) og i hans skrifter (foruten denne boken, Du kan lese noen av artiklene hans om kommunikasjon i familien på engelsk på BayNVC). Dette blogginnlegget ønsker også å være en takk og en hyllest til hans liv og virke.

Jeg anbefaler denne boken både for de som nærmer seg for første gang Hvordan forbedre intervensjonen i Europa med enslige og separerte migrantbarn som er utelatt fra beskyttelsessystemet» og for de som ønsker å utdype sin praksis med barn. jeg håper du liker det.

Javier